Ordførerens julehilsen

"I julen fører alle veier hjem" (Marjorie Holmes)
Hjemme er som kjent der hjertet er, og hos oss var det mamma, pappa og meg. Jeg husker gode barndomsjuler. Med oss tre, og med familie og venner på besøk i romjula.

Da jeg var tretten, strevde jeg med å finne julegleden. Pappa døde brått om sommeren det året, og jeg husker sorgen i mamma og meg den julekvelden. Jula hadde med ett mistet noe av lyset og glansen.

Til slutt ga vi opp de vante tradisjonene, og gikk ut i den kalde vinternatten. Lenge sto vi der og så opp mot stjernehimmelen. Med mammas arm rundt skuldrene tenkte jeg at dette øyeblikket vil jeg aldri glemme. Det er et av mine sterkeste juleminner.

Jula 1989 kom uten tvil verdens fineste julegave, for da ble min datter født, og denne jula er det hennes nyfødte datter som er vårt midtpunkt. Slekt skal følge slekters gang, som det så riktig og fint heter i julesangen. Alle har vi våre minner, og alle går vi inn i jula på vår egen måte.  

De to siste årene har vært svært krevende, og jeg vet at mange har hatt det tøft. Det har vært mange bekymringer og harde arbeidsdager. Både små og store har tatt sin del av byrden i denne felles dugnaden, og pandemien kommer dessverre ikke med en sluttdato heller. Vi vet ikke hvor lenge den vil vare.

Men vi får håpe og tro at vaksineringen, smittevernet og tiden hjelper oss, slik at vi gradvis kan legge den bak oss. Jeg vil benytte anledningen til å takke for tålmodigheten og utholdenheten, for det er gjennom felles innsats vi klarer dette. Så tusen takk for det gode samarbeidet, alle sammen.

Så ser vi frem mot det nye året, der det også vil være mye å glede seg til. Nye dager som rommer nye muligheter, og som skal fylles med mye spennende.

Jeg håper dere alle får ei fin jul. At de gode stundene er mange, og at dere finner roen og gleden.

Vi lar julefreden senke seg. Jeg ønsker dere ei fin julehøytid.

Alt godt,

Ingrid Ovidie