Bremsneshatten og Bremsneshola

Bremsneshola er en stor hule som ligger på sørsiden av Bremsneshatten. Selve hovedrommet i hula er ca 80 meter langt, og 4 - 12 meter bredt. Mange sagn er spunnet rundt denne imponerende grotten.

I området rundt Bremsneshatten og Bremsneshola er det funnet flere boplasser fra steinalderen, og det er opparbeidet en kultursti i området. I løpet av en times tid blir du kjent med en rekke eldre og yngre boplasser og oppholdsområder fra steinalderen.

Åpningen til Bremsneshola ligger opp i bergveggen på Bremsnehatten, og man må klatre opp steinura for å komme til. Fra toppen av ura må man så gå ned 10 høydemeter for å nå hulegulvet. Om man klatrer litt opp på veggen innerst i grotten, går det en trang gang videre 3- 4 meter inn i et nytt rom. Dette indre rommet måler ca 3 x 8 meter.

Fem meter inne i hulen har det dannet seg en steinvoll. Steinvollen er 3, 5 meter høy, og har voldt forskere på 1700- og 1800-tallet mye hodebry. I dag er man enige om at vollen er lagt opp av havet, og at den senere har dannet utgangspunkt for en oppmuring med trestokker som støtteverk, uten at vi kan forklare hvilken funksjon dette har hatt.

Funn fra Bremsneshola
Det er ikke foretatt noen grundig faglig undersøkelse av Bremsneshola. I løpet av de siste 300 årene er det imidlertid gjort flere tilfeldige gravinger i hulen. Det skal være gjort funn av menneskebein i hulens innerste rom en gang på 1800-tallet. Dyrebein og et mulig kulturlag ble funnet ved ulike undersøkelser på 1700-, 1800- og 1900-tallet.

Det seneste kjente funnet ble gjort i 1960 da en pilespiss ble funnet ved veggen innerst i det store rommet. Pilespissen er av rødbrun jaspis (bergart), og er av en type som kalles Sandbuktpil, en piltype som er vanligst i Nordnorge, og kan dateres til bronsealderperioden 1800 - 900 f. Kr. Pilespissen var forseggjort, og kanskje var den plassert her som en offergave?

Sagn om Bremsneshola
I gammel tid antok man at hulene var gjemmesteder for fredløse og skipbrudne, og en regnet derfor med at det var rester etter disse de fant her. En var ikke klar over i hvilken grad disse hulene ble brukt i forhistorisk tid.

Det finnes også et sagn knyttet til Bremsneshola og Steinsvikhola (en hule som ligger noen km sør for Bremsnes):

''I gammel tid, da Bremsneslandet, som nå er forbundet med Averøya ved et smalt eid, var skilt fra Averøya, ble den kalt lille Sandøy, mens Averøya het Store Sandø, bodde Jetten Bruse og hans Mor i Bremsneshulen, og som hans søster i Steinsvikshulen. Bruse overvant, og drepte på en grusom måte Asbjørn Prude, som kom for å måle krefter med han, men hans fosterbror, Orm Storolfssøn, hevnet hans død, siden Jettens søster gav han opplysninger om hvorledes han skulle få fatt på Bruse, og det lyktes for han, både Bruse og moren hans ble drept''.

Dette sagnet tilskrives Averøya av Schøning på 1700-tallet, og finnes opprinnelig i Flateybokens versjon av Olav Trygvassons saga.

Huler og hellere i Norrøn mytologi
I Sagalitteraturen og i Eddadiktene finnes en rekke forestillinger knyttet til huler og hellere. Eldre navn på huler og hellere i vårt fylke er ofte knyttet til Jotnene. Selv om disse i dag ofte forveksles med troll, var de i den Norrøne mytologien representanter for selve urkreftene. Det er også feil å se på de norrøne gudene og jotnene som rene motsetninger, som gode og onde sider, men alle var nødvendig del av helheten. For eksempel er jotnekvinnenes positive krefter knyttet til fruktbarhet noe som sjelden er blitt trukket frem. Huler og hellere synes å ha vært Jotnenes domene i den norrøne forestillingsverden.

Kilde: Arkeolog Ragnar Orten Lie

Parkering
Besøkende kan parkere på tilrettelagte parkeringsplasser i Djupbukta og ved Bremsnes skole (se bilde). Unngå trafikk i og gjennom boligområdene.

Kart med inntegnet parkeringsplasser - Klikk for stort bildeKart med inntegnet parkeringsplasser Klikk på bildet for å forstørre.