Kvernes kulturområde

Kvernes kulturområde er kommunens tusenårssted. Det historiske stedet har hatt stor betydning som religiøst og kulturelt maktsentrum for store deler av Nordmøre.

Det er rike arkeologiske funn fra både steinalder, bronsealder, jernalder, vikingetid, middelalder og nyere tid på kommunens tusenårssted. De to kirkene, Kvernes stavkirke, bygd på 1300-tallet, og Kvernes nye kirke er to ruvende symbol over stedets historiske betydning for makt, religion og rikdom.

Kvernes er fortsatt et populært samlingssted i kommunen, og er også et populært utfartssted både sommer og vinter. Det er opparbeidet et mangfold av turstier i området, som er skiltet med historiske opplysninger. I løpet av en times tid kan du gjøre deg kjent med over 4000 års historie.

Gamle Kvernes bygdemuseum ligger sentralt plassert i området, og har mange arrangement i løpet av året. Stavkirken har faste åpningstider for omvisning i sommermånedene. Årlig arrangeres det fire, fem sommerkonserter i Kvernes kirke.

LITT HISTORIE
For å forstå Kvernes sin sentrale posisjon i jern- og middelalder, må vi løfte blikket litt. Kvernes var en stor gård med matjord og en sentral plassering langs indre skipslei på Nordmøre. Helt opp til vår moderne tid har dette fjordkrysset vært en sentral trafikkåre.

Middelalderens kirkesteder ligger så og si alltid på storgårder som hadde en slik sentral posisjon i jernalderen. Gravfelt, tingkrets, fallosstein, stedsnavn som "Lunden" viser at gården hadde en slik posisjon. Kvernesgården var godt forsynt med ressurser fra både land og sjø.

Den indre skipsleia
Ved å gå den indre leia har sjøfolk opp gjennom historien unngått de tøffe forholdene over Hustadvika på utsiden av Averøy. Fra indre lei har man også tilgang på flere av de sentrale fjordene på Nordmøre. Ved å seile inn Tingvollfjorden kom man til båtdraget over Tiltereidet i Nesset. Gravhauger ligger ofte knyttet til slike sentrale skipsleier som Kvernes var sentral i. De mange gravhaugene fungerte i sin tid som markører for identitet, odelsrett og makt.

Kongsmakta i vikingtid/tidlig middelalder
Kongsmakta fattet tidlig interesse for området, og kongene allierte seg derfor med lokale stormenn. Kontroll over skipsleia, handel og transport, betydde også kontroll over viktige transportårer - militært sett.

Hårfagreættas interesser i området er derfor ikke overraskende. Harald Hårfagre vant to sjøslag ved Solskjelsøya på Tustna i forbindelse med rikssamlinga. Haralds sønn, Håkon den Gode, hadde veitslegård på Bjerkestrand i Frei. I 955 e. Kr. kom Eirikssønnene seilende sørfra, og det stod et slag på Rastarkalv i Frei. I dette slaget seiret Håkon den Gode over sine nevøer, Eirikssønnene. Håkon den Gode var den første kongen som forsøkte å innføre kristendommen i Norge. Snorre forteller at han lot bygge kirker, og at trønderne reiste til Møre og brant tre av disse. Særlig Rastarklav, men også Kvernes er muligens blant disse første kirkestedene.

En gildestue?
I lokalhistorisk kilde er det opplyst om at Kvernes er nevnt i et brev fra korsbrødrene i Nidaros i 1291. I brevet omtales en gildestove som kongen Olav Kyrre (konge i tiden 1067 - 1093) lot bygge på Kvernes. Lokal tradisjon knytter dette til et jorde som kalles Gilvollan på nordsiden av stavkirka. Gilvollan skal opprinnelig ha blitt kalt Gildevollan. Fram til 1800-tallet skal det ha vært synlige murer etter et større bygg, og et steinsatt vegfar på Gilvollan.

Gravskikker gjennom 4000 år
Kvernesområdet har bevarte gravminner som dekker de siste 4000 årene av vår historie. Langs Hulveien/den gamle kirkestien fra Bådalen har mang en familie båret sine barn til dåpen og sine døde til graven. På sjøsiden ligger kirkevorene og liksteinen hvor de som kom sjøveien til kirken i samme ærend.

Sjelden er kulturminner med så stor variasjon og tidsdybde knyttet til menneskers forhold til religion/gravskikker bevart i et område. Med kirke og kirkegård som fortsatt er i bruk, videreføres stedets særtrekk også i moderne tid.

Gravfeltet på Prestsætra (1800 f. Kr. - 300 e. Kr.)
På Prestsætra ligger det et stort gravfelt med 72 gravhauger. Haugene er alle runde og forholdsvis små, med en diameter på 2- 5 meter. Det er ikke gjort noen undersøkelser på gravfeltet, men erfaringer fra andre lignende felt gjør at vi tror at dette er et gravfelt fra Bronsealder og første del av eldre Jernalder. Dette gravfeltet ligger trukket tilbake i terrenget, med sikt over Kvernesområdet og sjø, men med stor avstand til sentral innmark og sjøen. En av de store gravrøysene på Gulsetholmen kan være en større maktmarkering som er samtidig med bruken av dette feltet.

Gravfeltet på Gulset (300 - 1000 e. Kr)
På gravfeltet ligger det 13 gravhauger. Av de 13 er det 4 langrøyser og 9 rundrøyser. Plasseringen av gravfeltet er svært sentral dersom man tenker seg at sjøen var den viktigste transportåren. Den største langrøysen er 42 meter lang. Slike gravhauger skulle synes. Det er ikke kjente funn fra feltet. Ut i fra høyden over dagens strandlinje er dette gravfeltet ikke eldre enn år 0. Vi tror at dette er et gravfelt for ætten som i jernalderen satt på Kvernesgården. I Møre og Romsdal skriver de fleste gårdsgravfeltene seg fra ca. 300 - 1000 e. Kr.

Gravene på Gulsetholmen (1800 f. Kr - 1000 e. Kr)
Det ligger 7 gravrøyser ute på Gulsetholmen. To er store røyser som måler ca. 15 meter i diameter. Den ene av de store røysene ligger opp på en rygg midt på holmen. Vi antar at denne er fra bronsealderen, mens de resterende er fra jernalderen, og ligger i sammenheng med feltet på neset (Gulset). Det igger en stor maktmarkering bare i det å legge opp de store gravrøysene.

Fallosstein og Tingkretser (200 - 700 e. Kr)
Tett ved stavkirken ligger en tingkrets, og det er funnet en fallosstein like ved. Disse gjenspeiler sjeldne gravskikker knyttet til store gårder. Ved sjøen vest for kirkestedet har det tidligere vært gravhauger.

Middelalderkirkegård (ca 1000 - 1875)
Med kristendommen fulgte påbud om at alle skulle begraves i viet jord på felles kirkegårder. Dette markerer et kraftig brudd med et ættesamfunn som selv har gravlagt og æret sine døde i ættens egen jord. Vi antar at man i denne religionen har gått over til en kristen gravskikk senest rundt år 1000 e. Kr.

Selv om det skal være likhet på kristne gravplasser, ser man at det særlig i middelalderen var statusforskjeller. Det var ansett som bedre jo nærmere kirken man lå, og hvilken side av kirken man lå på. Dråpefallet inne ved veggen var godt ansett, graven ble da ristlet med regnet som faller på kirkens tak. Samfunnets fremste kunne kjøpe plasser under kirkegulvet. Folk som var henrettet, udøpte barn m.m. skulle ikke ligge i viet jord, og disse ble ofte gravd ned rett utenfor kirkegårdsmuren.

Dagens gravplass (1875 - )
I perioden 1872 - 1875 ble ny gravplass anlagt vel 300 meter sørvest for stavkirken. Den eldste dokumenterte gravleggingen er i 1876. I 1878 blir "den nye gravplassen" omtalt som alternativ tmt for bygging av ny kirke. Nykirka ble bygd i 1893, og gravplassen er fortsatt i bruk.

Kilde: Arkeolog Ragnar Orten Lie