Skadeskyting og ettersøk av hjortevilt

Som jegere har vi et stort ansvar for å gjøre alt vi kan for å unngå skadeskyting og unødige lidelser for viltet. Hva kan vi gjøre for å unngå skadeskyting og hva gjør vi hvis det blir skadeskyting?

Hjortejegere sendte i 2003 inn data på til sammen 3000 skudd mot hjort til Møre og Romsdal fylkeslag av NJFF, som på grunnlag av dette laget rapporten Bedre hjortejakt 2003. Året etter ble det samlet inn opplysninger om 450 ettersøk i Møre og Romsdal. Også denne undersøkelsen ble foretatt av Møre og Romsdal fylkeslag av NJFF, og ble utgitt som Ettersøksundersøkelsen 2004. På grunnlag av disse undersøkelsene konkluderes det med at ca 8% av alle skudd mot hjort under jakta fører til bom- eller skadeskyting. 


Hvilke forhold medfører økt sjanse for skadeskyting? 

  • Jegere som skyter mindre enn 50 treningsskudd i året har mer enn dobbelt så stor sjanse for bom eller skadeskyting, enn jegere som skyter mellom 100 og 150 treningsskudd.
  • Jakt på innmark ved fullmåne er den jaktformen som gir færrest ettersøk.
  • Postjegere på drevjakt skyter flere bom- og skadeskudd enn smygjegere.
  • Skudd uten anlegg dobler trolig sjansen for bom- og skadeskudd.
  • Dobling av skuddavstand krever en firedobling i skyteferdighet. 
  • Skudd på over 150 meters hold gir 3 ganger mer skadeskyting enn skudd på under 50 meter. 
  • Skudd mot dyr i fart mangedobler kravet til skyteferdighet, og er trolig den viktigste årsaken til bom- og skadeskudd. 
  • Skudd på dyr i spiss vinkel gir større sannsynlighet for dårlige skudd.
  • Skudd mot voksne hanndyr synes å gi flere ettersøk.
  • Mange jegere trener liggende skyting på banen, men skyter sittende eller stående på jakt.
  • Jegere som trener lite på skytebanen, skyter på lengre hold under jakta enn jegere som trener mye


Hvor god bør en være til å skyte, for å skyte sikre skudd mot et dyr på 100 meters hold? 

Ved skyteprøven for storviltjegere skal 5 skudd plasseres i en sirkel på 30 cm i diameter på 100 meters hold. Det dødelige hjerte/lungeområdet på en voksen hjort er mindre enn dette, trolig ca 20 cm. For et voksent rådyr tilsvarer hjerte/lungeområdet trolig en sirkel en diameter på ca 15 cm, for rådyrkalv tilsvarende mindre. En jeger som ønsker å skyte sikre, humane skudd på voksne stillestående rådyr på 100 meters hold, må derfor ikke ha noen problemer med å plassere sine skudd innenfor en sirkel på 15 cm. Hvis dyret er i bevegelse, mangedobles dette kravet til skyteferdighet. 
 

Hva kan vi gjøre for å minimalisere sjansene for skadeskyting?

 

  • Treningsskyte på skytebanen for å øke skyteferdigheten. 
  • Treningsskyte i de skytestillinger som brukes under jakt. 
  • Mange besøk på skytebanen med et beskjedent antall skudd pr kveld, er mye bedre enn få besøk og mange skudd pr kveld. 
  • Lære seg sin egen begrensning i skyteferdighet i ulike skytestillinger, og ikke tøye disse grensene under jakta. 
  • Før jakta begynner, å skyte inn geværet med jaktammunisjon og lære hvordan treffpunktet forandrer seg med avstand og sidevind. 
  • Jegere med liten erfaring må bruke korte skuddhold (mindre enn 100 meter), skyte med anlegg og kun på dyr som står i ro og med breisida til. 
  • Skudd skal settes i hjerte- og lungeregionen, ikke mot hals eller hode. -
  • Bare svært erfarne jegere med stor skyteferdighet har evne til å skyte forsvarlige skudd på stillestående dyr på 150 meters hold.
  • Ikke skyte på dyr i bevegelse.
  • Ikke skyte på dyr som står i spiss vinkel.
  • Passe på at skuddfeltet er fritt for kvist og gress før skuddet løsnes. -
  • Passe på at det ikke står andre dyr bak dyret som skal felles, slik at et evt. gjennomskudd skader andre dyr. 


Hva gjør vi, dersom dyret som er påskutt forsvinner? 

Ved all jakt på storvilt, skal jegeren, umiddelbart før skuddet løsnes, merke seg nøyaktig stedet dyret står, slik at dette stedet er lett å finne igjen. Ofte faller ikke dyret på skuddstedet, men løper av gårde, ofte ut av syne for jegeren. Det betyr ikke at dyret nødvendigvis er skadeskutt, fordi dyr som er dødelig truffet også vanligvis har denne reaksjonen. Men muligheten for at dyret kan være skadeskutt er tilstede, og det som nå skal gjøres tar utgangspunkt i at dyret kan være skadeskutt. Vi skal nå legge forholdene til rette for et best mulig utgangspunkt for et evt. ettersøk.

Hva gjør vi i en slik situasjon? 

  • Sitter i ro i minst 5 minutter, ser og hører. I enkelte tilfeller kan dyret komme tilbake eller til syne for jegeren. Selv om dyret er ute av syne, kan en i noen tilfeller høre dyret, i enkelte tilfeller også høre at dyret faller. 
  • Merke av stedet (for eksempel med et markeringsbånd), der du stod/satt/lå da skuddet ble avfyrt. -
  • Merke av stedet der dyret stod da skuddet ble avfyrt. Dette stedet skal være lett å finne, fordi du før dyret ble påskutt, merket deg det nøyaktige stedet hvor dyret stod. Unngå å tråkke rundt på skuddstedet. Sørg for at ingen andre medlemmer i jaktlaget begynner å tråkke rundt på skuddplassen eller følge etter sporet til det påskutte dyret. 
  • Gå stille og forsiktig etter i retningen der dyret forsvant, men godt tilside for sporet. Finner du ikke dyret innen ca 150 meter fra skuddstedet, snu og gå tilbake. 
  • Meld fra til ettersøksekvipasjen du har avtale med. Dersom du har god erfaring i skuddplassundersøkelse, foretar du en skuddplassundersøkelse dersom ettersøksføreren er enig i dette. Undersøkelsen skal foretas av kun en person av gangen, resten av et evt. jaktlag venter. Etter undersøkelsen forteller du og viser fram de funn som er gjort til de andre i jaktlaget. Hvis du ikke har erfaring med skuddplassundersøkelse, skal dette overlates til ettersøksføreren. 
  • Undersøk kulebanen mellom der du stod da du skjøt, og stedet dyret stod da det ble påskutt for å se om kulen har truffet kvister, trær eller lignende. Som jeger har du nå gjort alt du kan for å legge et best mulig grunnlag for et vellykket ettersøk. Husk at dyret sannsynligvis ligger dødt, men at forutsetningene for å finne dyret hvis det er skadeskutt, nå er de beste. Ut i fra de funn som ble gjort på skuddstedet, og de opplysninger du som jeger gir, avgjør ettersøksføreren nå hvordan ettersøket skal legges opp. Det er ettersøksføreren som leder ettersøket, og jeger og jaktlag skal stå til disposisjon. Det er nå viktig å vise tålmodighet, det er i mange tilfeller vanlig å vente i flere timer før ettersøket begynner. Dyret er ikke nødvendigvis skadeskutt, men finnes ofte dødt av ettersøksekvipasjen etter noen hundre meter. Dersom dyret fortsatt er i live, har adrenalinet i dyret nå sannsynligvis forsvunnet, dyret er sløvet og stivt, og mulighetene er tilstede for å kunne komme inn på dyret og få det avlivet. Hvis ettersøket går inn på andre jaktfelt eller jaktvald, skal det forsøkes å varsle jeger/jaktlag eller valdansvarlig. Dersom det ikke lykkes å få tak i vedkommende, skal ikke ettersøket avbrytes, men fortsette.


Hva gjør vi hvis det ikke lykkes i å finne det påskutte dyret?

Hvis dyret ikke blir funnet samme dag som det blir påskutt, skal dette varsles samme dag som påskytingen skjedde, til miljøvernleder i kommunen på tlf 715 13557 / 975 38966.

Ved et ettersøk har jeger/jaktlag både rett og plikt til å forfølge det påskutte dyret, dette gjelder både innenfor og utenfor eget jaktfelt/jaktvald. Hvis dyret er gått over på et annet jaktvald (et jaktvald er et område som får tildelt fellingskvote/avskytingsplan fra kommunen f.eks et driftsplanområde), gjelder forfølgningsretten bare ut dagen påskytingen skjedde. Hvis dyret fremdeles befinner seg i eget jaktvald (eller i andre jaktfelt tilhørende andre jaktlag innad i jaktvaldet), gjelder forfølgningsretten også påfølgende dag.

Når miljøvernlederen får melding om ettersøket, bestemmer han om ettersøket skal avsluttes, eller om ettersøket skal fortsette neste dag. Hvis det blir bestemt at ettersøket skal fortsette neste dag, har det, dersom det anses som nødvendig, jeger og evt, jaktlag plikt til å bistå i ettersøket. Når miljøvernleder avslutter ettersøket, har jeger/jaktlag ingen flere formelle forpliktelser overfor det påskutte dyret. Hvis det påskutte dyret i ettertid blir funnet dødt, er dyret å betrakte som fallvilt, og belastes ikke jegerens fellingskvote.

For de fleste jegere er det en veldig negativ og trasig opplevelse å skadeskyte et dyr, og ofte får vedkommende en mer eller mindre selvpålagt ”psykisk knekk”. Alle ansvarsbevisste og skikkelige jegere setter sin jegerære i å felle viltet på en skikkelig måte, og å unngå skadeskyting. Men alle erfarne jegere som jakter mye, vil før eller senere komme i en situasjon hvor de skadeskyter et dyr. Det er da viktig å på forhånd ha satt seg inn i rutinene ved en skadeskyting, og vite hva en skal gjøre. Det er ingen skam å skadeskyte. Men det er stor skam å ikke gjøre et skikkelig ettersøk.

Kontaktinformasjon

Dag Bjerkestrand
Skogbrukssjef og miljøvernleder
E-post
Telefon 71 51 35 57
Mobil 930 63 937

Åpningstider

15.09 - 14.05: Fra kl. 08:00 - 16:00
15.05 - 14.09: Fra kl. 08:00 - 15:00

Adresse

Postboks 152
6538 Averøy

E-post: post@averoy.kommune.no

Besøksadresse:
Kommunehuset
Bruvollveien 4
6530 Averøy