Rolf Øidvin skriver:
Det er nærgående portretter av aldrende menn, som i flere år nå har, hver fredag mellom 18 til 20 om kvelden, kommet sammen hos Arne Fjellstad på Bremsnes. Om sommeren som oftest ute på kaia, og når været er litt kjølig og hustre, så er vi inne i naustet. Praten går om løst og fast, og det er mange gode historier som blir fortalt og diskutert. Som for svært mange eldre menn, er det kommet diverse sykdom og lidelser inn i livet deres, men det prates det svært lite om. Likevel – slik jeg ser det, så synes det i ansiktene deres, ikke minst i øynene, et alvor og alle tegn på ulike erfaringer og levd liv. Det har jeg prøvd å få frem i disse portrettegningene. Nå er det også slik, at det kan oppstå en dissonans mellom innhold og form i slike realistiske bilder. Tegningene viser en usminket virkelighet. Det er et aspekt ved en slik inngående realisme som i disse tegningene. Realismen til tross, skal bildene likevel ha en estetisk dimensjon ved seg; måten det er tegnet på – linjene, fargene, teksturen, proporsjonene, med mer – skal være godt å se på. Det skal ikke være heslig. Det skal være fint å se på.
I tillegg til portrettene av karene fra Fredagspilsen, har jeg tatt med fire andre portretter av folk jeg kjenner godt. Og det er også tre selvportretter hengende ved siden av hverandre. Det største er et maleri, og det har jeg bare kalt for «Gjeteren». Det var med på en stor internasjonal juryert portrettutstilling på Fredriksborg slott litt nord for København for snart to år siden. Det var en fin opplevelse å være med på.
Tre tegninger viser hender i ulike stillinger. Hender kan være veldig uttrykksfulle, og som ansikter, kan også hender vise ulike former for levd liv. Det er så mangt vi bruker hendene til.
Det må også nevnes det ene bildet som er sammensatt av flere motiver i en rutenettkomposisjon. Det tok jeg med som en anomali, som et avvik fra de andre realistiske motivene. Det å male bilde som et rutenett, er en måte å male på som kunstnere har gjort i rundt hundre år nå. Jeg mener at det kan åpne for betrakternes egne tanker og refleksjoner omkring bildet og motivene. Man kan dikte seg inn i bildet selv. Betrakterne blir aktivt med på et vis.
Utstillingsåpning: Rolf Øidvin knipset foran tre selvportretter.
Merete Bratsberg Aae