I kommunestyremøtet 28. oktober orienterte Statsforvalteren i Møre og Romsdal Averøy kommune om at de er bekymret over kommunens økonomiske situasjon, med stort merforbruk, presset driftssituasjon og få reserver med svært lite igjen på disposisjonsfond. Budskapet fra Statsforvalteren var i presentasjonen markert med rød skrift: Ta store nok grep til å unngå å bli meldt inn i ROBEK.
Statsforvalteren viste til noen viktige årsaker til situasjonen:
· Høye driftsutgifter i forhold til inntektene
· Lånegjelden er om lag på snittet i fylket, som igjen ligger høyere enn snittet i landet.
· Disposisjonsfondet er nærmest tomt, som 2. tertialrapport 2024 viser.
· Lav likviditet
· Høye driftsutgifter innen oppvekst og helse og omsorg.
Averøy bruker nærmere 54 000 kroner mer i snitt pr. elev pr. år i grunnskolen enn landet ellers (utenom Oslo) og rundt 40 000 over snittet i fylket.
På helse- og omsorgstjenester bruker Averøy rundt 8 000 kroner mer i snitt pr. innbygger pr. år enn landet ellers og litt over 2 000 kroner enn snittet i fylket.
· Negativt driftsresultat 4 av 5 siste år, 19 millioner i 2023, og vi ligger an til negativt driftsresultat også i 2024.
Kommuneøkonomien har vært stram over flere år og ble klart strammere i 2023. Nesten halvparten av kommunene i landet har rapportert om betydelig sprekk i årets budsjett, og det er mange årsaker til dette.
1. november la Regjeringen fram den varsla økningen i rammetilskuddet for kommunen. For Averøy utgjorde dette 4,6 millioner. I tillegg får vi i innværende år økt utbetaling fra Havbruksfondet. Dette påvirker regnskapsresultatet for 2024, og i hvor stor grad disposisjonsfondet blir brukt for å dekke underskuddet som kommunen styrer mot. Selv om økningen i de frie inntektene blir videreført i økonomiplanperioden, er dette langt fra nok, og Averøy må ta de grepene som Statsforvalteren har påpekt.
Plikt til å budsjettere med balanse
Kommunal- og distriktsdepartementet har i forkant av kommunenes budsjettbehandling for 2025, sendt ut brev som påpeker kommunelovens krav til økonomiplanen og årsbudsjettet (se vedlegg). Kort oppsummert:
Kommunestyret har etter kommuneloven plikt til å budsjettere med balanse slik at utgiftene er tilpasset inntektsrammene. Kommunestyret har plikt til å foreta prioriteringer innenfor balansekravet. I dette ligger det også en plikt til å fastsette hvilke budsjettområder i kommunen som skal ha ansvaret for eventuelle innsparinger.
Departementet viser til en ulovlig praksis i noen kommuner der kommunestyret i enkelte tilfeller har vedtatt innsparinger i økonomiplanen og/eller årsbudsjettet uten at det samtidig er vedtatt hvilke budsjettområder innsparingene skal tas på («ufordelte innsparinger»). Sakene kjennetegnes av at kommunestyret reelt sett ikke har tatt stilling til hvordan utgiftsnivået/bevilgningene skal tilpasses inntektsrammene og at prioriteringene blir utsatt til et senere tidspunkt.
Stort nok?
Hovedtallene da kommunedirektøren la fram økonomiplanen for 2024 – 2027 var en reduksjon i driftsutgiftene på rundt 15 millioner i 2024 og en økning på 30 millioner i økonomiplanperioden, altså fra 2025 og framover.
Resultatet av arbeidet med budsjettet for 2025 og økonomiplanen 2025 – 2028 viser en underbalanse på rundt 30 millioner i 2025 og rundt 40 millioner videre i planperioden. Det har vært en stor og krevende oppgave å komme med forlag som bidrar til å ta ned driften med dette beløpet.
Hovedgrepene har vært:
- Redusere driftsutgifter
- Utsette investeringer
- Bygge opp disposisjonsfond i økonomiplanperioden for å skape handlingsrom for framtidige investeringer og endringer.
Viktig i den videre lesing av saken er at beløpene som blir beskrevet som årlig innsparing gjelder fra 2026, da det ikke er realistisk å gjennomføre tiltakene fra 1. januar 2025.
De største driftsendringene i økonomiplanen
Grunnskole
Kommunedirektøren ser seg nødt til på nytt å fremme forslaget om en skolekrets for hele kommunen, slik at vi får utnyttet kapasiteten på Kårvåg barneskole, en nybygd skole som har god plass både inne og ute. Kommunens viktigste oppgave er å ivareta det pedagogiske tilbudet til barna, og denne endringen er den som går minst ut over målsettingen.
Forslaget betyr å samle 1. – 4. trinn og SFO på en av skolene (fortrinnsvis Kårvåg) og 5. – 7. trinn på Bruhagen. Dette gir en reduksjon på 7 klasser og gir en årlig innsparing på 7 – 8 millioner. I tillegg har alle skolene lagt inn redusert åpningstid SFO og bedre utnyttelse av funksjoner/sambruk på driften, reduksjon av stillinger og svømmeopplæring. Dette gir en ytterligere årlig innsparing på rundt 5,6 millioner.
Helse- og omsorg
For å nå innsparingskravet innen helse- og omsorgstjenestene, er det foreslått å drifte åtte færre sykehjemsplasser. Det betyr at terskelen for å få sykehjemsplass blir høyere. Enheten har lagt inn forslag som gir årlig innsparing på 6,6 millioner kroner. I beløpet inngår reduserte lønnsutgifter, tapt vederlagsbetaling og reduserte driftsutgifter på forbruksmateriell mm.
Færre sykehjemsplasser betyr målrettet arbeid mot hovedmålet i omsorgsplanen at de aller fleste ønsker å bo tryggest og lengst mulig i eget hjem. Derfor blir hjemmebaserte tjenester ekstra viktige i årene framover. Tjenesten har derfor et mindre innsparingskrav, rundt 4 millioner på årsbasis. Den største innsparingen på tjenesteområdet dreier seg om oppsigelse av KAD-plasser (øyeblikkelig hjelp) ved Storhaugen helsehus i Kristiansund. I tillegg blir reduksjon av hjemmehjelp og innsatsteam (forebygging og kartlegging).
Botjenesten sier opp avtaler på kjøp av tjenester fra private institusjoner, reduserer noe på nattevakt og holder en stilling vakant. Dette gir en innsparing på 8 millioner årlig.
Sentraladministrasjonen
Administrative funksjoner og utgifter reduseres årlig med rundt 4 millioner gjennom tjenestesamarbeid (salg), stillingskutt og omfordeling av oppgaver, vakanser og oppsigelse av avtaler.
Investeringer
Investeringene i økonomiplanen er begrenset til det høyst nødvendige. Veipakken er tatt ut, men ubrukte midler fra 2024 og tidligere, ca 8 millioner gjør at vi kan fullføre strekningene der arbeidet med klargjøring for asfaltering har startet opp.
Ellers er noen investeringer skjøvet ut i tid.
632 millioner til lokalsamfunnets beste
Innsparingsforslagene viser hvordan Averøy kommune skal få kontroll på økonomien og skape et forsvarlig handlingsrom for framtiden. Det er ikke til å unngå at innbyggerne blir direkte berørt av endringsforslagene, men de er samtidig valgt for å ivareta lovkrav, målsettinger i vedtatte planer og forsvarlig fordeling av fellesskapets ressurser. Vi er svært avhengige av et godt samarbeid og god dialog for å komme oss gjennom dette. Det er heller ikke til å unngå at nedbemanning blir nødvendig med så store grep som det her er foreslått.
Tross store grep, Averøy kommune har 632 millioner som skal brukes til innbyggernes og lokalsamfunnets beste i 2025.
Formannskapet behandler kommunedirektørens forslag 19. november og gir sin innstilling til kommunestyret som fatter endelig vedtak 12. desember.
Lenke til møteinnkalling formannskapet 19.11.2024