Fremmede skadelige plantearter

Fremmedartslista (tidligere 'Norsk svarteliste') er en oversikt over innførte arter som er vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko. Det vil si at de kan fortrenge andre arter som vi ønsker å ta vare på. Totalt er det påvist 1719 fremmede planter i Norge, noe som utgjør omtrent halvparten av alle planter i Norge.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har laget podcasten "Hagerømlingar".  På Statsforvalteren sin hjemmeside i forbindelse med podcasten står også bl.a. følgende:

"Framande, skadelege planteartar tar over og "spis opp" anna vegetasjon i Noreg. Dei vert einaste planta som står igjen i området. Slik øydelegg dei naturmangfaldet. Mange av desse plantane er rømlingar frå hagane våre. Derfor blir dei ofte kalla "hagerømlingar". Berre i fellesskap kan vi fjerne dei frå naturen. "

"Du kan melde frå til Statsforvaltaren om du finn framande artar i naturen i Møre og Romsdal. Spesielt ønsker vi informasjon om kjempebjørnekjeks i heile fylket og kjempespringfrø på Sunnmøre. Du melder funna til sfmrpost@statsforvalteren.no. Du kan også ta bilde og legge det inn i artsobservasjoner."


I Fremmedartslista er 821 planter risikovurdert, noe som vil si at man tror de kan reprodusere seg i Norge de neste 50 årene. Av disse igjen er 135 planter vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko.

Av disse er det 5-6 plantearter som er ansett som "verstingene". Nedenfor er det link til mer informasjon om hver planteart, opprinnelse, biologi, voksesteder, bekjempelse og videre linker til mer informasjon:

Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks er en stor og kraftig plante, kan bli mellom 2-5 meter høy med en blomsterskjerm på opptil 80 cm. Som andre arter i bjørnekjeksfamilien inneholder den plantesaft som i kombinasjon med sollys gir forbrenninger på huden. 

Parkslirekne
Planten er 1–2 meter høy med grove, opprette stengler. Den formerer seg med kraftige jordstengler, opptil 5 cm tykke og 20 meter lange. Planten er vanskelig å bekjempe, spesielt om en bare bruker mekaniske metoder.

Kjempespringfrø
70-200 cm høy plante med vakre rosa blomster. Arten kan fortrenge andre planter fullstendig der den etablerer seg. Hver plante kan produsere opptil 4000 frø. Når frøene blir modne vil frøkapselen ved berøring åpne seg og kaste førene opptil 4-6 meter. Planter med grunt rotsystem som i mindre bestander er lette å luke.

Rynkerose
0,4–2 m høy busk i rosefamilien. Grove skudd som er tett besatt med tynne torner av ulike størrelser. 

Hagelupin
50–120 cm høy med koblede blad med 10–15 småblad. Blomstene kan være blå, fiolette, hvite eller røde og sitter i en lang klase.

Tromsøpalme
Tromsøpalme er en flerårig planteart i skjermplantefamilien. Den kan bli opp til 5 meter høy, men ofte ikke mer enn 1–2 meter. Planten har inntil 5 centimeter tykke stengler (men oftest tynnere), og har brede, finna blad og 15–25 centimeter brede skjermer. Planten blir ofte forvekslet med kjempebjørnekjeks. Som andre bjørnekjeksarter har denne også en plantesaft som i kombinasjon med sollys gir forbrenninger med blemmer og utslett.
 

Plantearter som naturlig finnes i Norge 
Disse artene er naturlig forekommende arter i Norge, og går ikke inn under definisjonen "Fremmede skadelige plantearter".

Kystbjørnekjeks 
Kystbjørnekjeksen vokser i et stort antall over store deler av Averøya. Det ser ut til at det aller meste av bjørnekjeksen som vokser på Averøya er kystbjørnekjeks. Tidligere hadde vi fått opplysninger om at dette var kjempebjørnekjeks eller hybrider mellom kjempebjørnekjeks og kystbjørnekjeks. Dette har vist seg å ikke stemme, og at det vi har langs veiene og andre steder på Averøya, og som har spredt seg i enorme mengder i all hovedsak er kystbjørnekjeks. Også denne bjørnekjeksplanten har en plantesaft som i kombinasjon med sollys gir tildels sterke forbrenninger i huden med blemmer og utslett. 

Sibirbjørnekjeks 
Til forskjell fra kystbjørnekjeksen som har hvite eller svakt rosa blomster har sibirbjørnekjeksen grønne blomster. Også denne har plantesaft som i kombinasjon med sollys gir forbrenninger på huden.

Hvordan skille mellom de ulike bjørnekjeksartene:
Trondheim kommune har laget et "Faktaark 47: Bjørnekjeks" der de på en god måte beskriver hvordan en kan finne forskjellene mellom du ulike bjørnekjeksplantene kystbjørnekjeks, sibirbjørnekjeks, kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.

Landøyde
I Aftenbladet er det en meget god og informativ artikkel med god og nyansert informasjon om landøyde.