Tilsyn
Kommunens tilsynsplikt følger av plan- og bygningsloven § 25-1, og er nærmere presisert i § 25-2. Kommunen skal kontrollere at de ansvarlige i byggeprosjektene følger byggetillatelsen og lovverket. Dette skal skje gjennom en stikkprøvekontroll, i et slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd. Tilsynet kan bestå i alt fra en dokumentkontroll til oppmøte og fysisk kontroll på byggeplassen. Et tilsyn blir stort sett varslet på forhånd, og avsluttes med en skriftlig rapport.
I byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 15 er det gitt nærmere regler for tilsynsvirksomheten, herunder krav om utarbeidelse av tilsynsstrategi og tilsynsrapporter.
I SAK10 § 15-3 er det gitt bestemmelser om prioriterte tilsynsområder og i 2024 og 2025 er kommunene pålagt å prioritere tilsyn med at det er utarbeidet dokumentasjon for oppfyllelse av krav til sikkerhet mot naturfarer, og at etablering av hybler eller boenheter i eksisterende bygg er omsøkt og lovlige.
Tilsynsarbeidet er en del av enhet for plan og utvikling og gjennomføres av byggesaksbehandlerne i tillegg til vanlig byggesaksbehandling og veiledning. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging finansieres gjennom byggesaksgebyrene og i kommunen gebyrregulativ § 1-11 er det satt av om lag 15% av byggesaksgebyrene til arbeid med tilsyn.
Ulovlighetsoppfølging
Kommunens plikt til å forfølge ulovligheter følger av plan- og bygningsloven § 32-1. Kommunen har plikt til å følge opp brudd på bestemmer i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift, byggesaksforskriften, arealplaner og enkeltvedtak som kommunen er gjort oppmerksom på, enten gjennom eget tilsyn eller gjennom bekymringsmeldinger fra andre.
Oppfølgingsplikten gjelder for alle typer ulovligheter, men dersom det er overtredelser av mindre betydning så kan kommunen avstå fra å følge ulovligheten. En beslutning om å ikke forfølge en ulovlighet er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Kommunal- og distriktsdepartementet har i brev datert 01.11.22 presisert at ulovligheter som krever dispensasjon ikke kan anses som en overtredelse av mindre betydning og at kommunen derfor er pålagt å følge opp disse sakene.
Ulovlighetsoppfølging kan bestå i pålegg om retting av ulovlige forhold, pålegg om stans av arbeider eller opphør av bruk og overtredelsesgebyr. Pålegg kan også suppleres med tvangsmulkt i form av engangsbeløp og/eller dagmulkt for å sikre at pålegg etterkommes.
I gebyrregulativet § 1-10 er det en bestemmelse om at kommunen kan ilegge et behandlingsgebyr for å dekke kommunens merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Kommunen har også anledning i henhold til gebyrregulativets § 1-12 å rekvirere sakkyndig bistand på tiltakshavers bekostning der det er nødvendig med kompetanse som kommunen ikke besitter.